Kræsj med egen ideologi

Stakkars FrP har fått smake på kapitalismen:

- Det er mange asylbaroner som tjener gode penger på dagens løsslupne asylpolitikk. Disse folkene er jo også den fremste ekspontenten for den liberale politikken som føres nå, nettopp fordi de tjener penger på det. Asylindustrien har sterke økonomiske interesser som vil fortsette ved en liberal, naiv og snilisistisk politikk, mener [Per-Willy Amundsen, innvandringspolitisk talsmann i Frp]

Det var noe nytt må jeg si, folk som tjener gode penger på en politikk, og derfor ønsker at den politikken skal fortsette. Dette må vel være et begrenset tilfelle, og gjelder selvsagt ikke f.eks. oljebaroner som tjener gode penger... som vil fortsette ved en liberal, naiv og snillistisk politikk. Eller generelt alle som tjener penger på noe.

Men når dette banale fenomenet går mot FrPs politikk, da er det ramaskrik.

Rusten journalistikk

Er du fortvilet for at du ikke tok på deg russeverv, etter å ha lest denne artikkelen? Du kan sannsynligvis ta det helt med ro!

I artikkelen blir Allan Sande fra Høgskolen i Bodø sitert som følger:

– Russeverv er prestisjeposisjoner. Derfor er det ikke så rart at tidligere russesjefer i dag er toneangivende politikere, skuespillere og andre med lederstillinge

Etter å ha tenkt litt gjennom dette og resten av artikkelen, og lagt merke til den totalen mangelen på henvisninger til faktisk bevis, sendte jeg e-post til Allan Sande, for å se hva han hadde å si om saken:

from Andreas Aanonsen Normann to allan.sande@hibo.no date Mon, May 10, 2010 at 4:57 PM subject Angående russepresidenter mailed-by gmail.com

May 10 (2 days ago)

Jeg så i dag en sak på aftenposten.no om russepresidenter. I denne saken kom det fram at russepresidenter gjør det skarpt i samfunnet, og du er sitert:

– Russeverv er prestisjeposisjoner. Derfor er det ikke så rart at tidligere russesjefer i dag er toneangivende politikere, skuespillere og andre med lederstillinger

Da jeg leste dette undret jeg meg straks om du har empiriske data som ligger bak dette? En form for statistikk som viser at dette kan være sant? Det er nemlig ganske svevende, hvis en bare legger til grunn det som står i artikkelen.

Her er det nevnt 15 prominente mennesker med russeverv fra 1920 til 2009:

Johan Borgen, russepresident
Henki Kolstad, russepresident.
Thorvald Stoltenberg, russepresident.
Anders Eckhoff, russepresident.
Odd Karsten Tveit, russeformann
Anders Christian Stray Ryssdal, russepresident.
Fabian Stang, styremedlem i hovedstyret.
Jonas Gahr Støre, russeformann
Kjersti Løken Stavrum, russeformann
Axel Schulerud Stoltenberg, visepresident.
Toppen Bech, viserussepresident
Per-Kristian Foss, blårusspresident
Mari Maurstad, medlem av russens hovedstyre
Olaf Thommessen, rødrusspresident
Christian Stenseng, russepresident

Er det en mye lengre liste over svært vellykkede russevervinnhavere, som ikke rakk med i artikkelen? For hvis dette er alle en har å vise til, er det ikke så mye å skryte av

For det første, så er én av dem, Axel Schulerud Stoltenberg, ikke så mye å ha på listen. Av seg selv har han vel egentli ikke å rukket å gjøre så veldig mye, han er bare kjent i kraft av sin far. Da sitter vi igjen med 14. Hvis det gir så mye utslag å ha russeverv, må altså disse 14 være ganske urepresentativ for befolkningen. Da må vi se hvor mange de er, i forhold til antallet russevervinnhavere.

Jeg skal nå prøve gjøre et veldig grovt overslag, med ganske unøyaktige tall, men som likefremt blir å demonstrere poenget. Av hva jeg har kunnet finne fram til på internett, må det være godt over 400 videregående skoler her i landet. Jeg vet ikke om alle har russepresident, eller hvordan antallet skoler har utviklet seg det siste århundret, så vi får redusere antallet skoler en del i denne utregningen for å ikke overdrive. SIden det tar en tid før en får markert seg så veldig i samfunnet, så tar vi ikke med de siste årets avgangselever, vi kan regne fra Johan Borgen til Kjersti Løken Stavrum, 1920-1987. Da utelukkes statsministersønnen og Christian Stenseng fra listen over disse prominente menneskene, og vi har 13 stk. For å forenkle enda litt regner vi bare med russepresidenter. Om formenn og presidenter er det samme vet ikke jeg, det er kanskje litt forskjellig praksis fra sted til sted, men her
regner vi det for å være det samme. Visepresidenter regnes ikke med. Da er vi nede i 10.

(Konservativt overslag over) Videregående skoler med hver sin russepresident: 250
Antall år dette går over 1920-1987 : 67
250 x 67 = 16 750
Altså av omtrent 16 750 presidenter, er 10 blitt "noe stort". Er 1 : 1 675 en veldig høy ratio av folk som blir " toneangivende politikere, skuespillere og andre med lederstillinger" (det er også tatt med artister, forfattere og kjente journalister)? En må også ha i bakhodet dette er av en allerede utsilt gruppe, nemlig dem som (høyst sannsynligvis) fullfører videregående opplæring, og har derfor i kraft av utdannelse, ikke russeverv, mye større sannsynlighet for å bli "toneangivende politikere, skuespillere og andre med lederstillinger".

Mvh
Andreas Aanonsen Normann

Svaret jeg fikk lød slik:

from Allan Sande to Andreas Aanonsen Normann date Tue, May 11, 2010 at 8:59 AM subject SV: Angående russepresidenter mailed-by hibo.no

May 11 (1 day ago)

Tusen takk for statistiske beregninger av suksessraten på russepresidenter. Mitt stude er av russefeiringen som overgangsritual. Dette er et kvalitativt studie av hvordan ritualet er blitt til og utviklet i samfunnet. Jeg har ikke gjennomført statistiske analyser av alle russepresidenter og russestyrer og hvor stor suksessrate disse har i samfunnet. Jeg har studert oransje, sort, hvit, rød og blårussfeiringen i Bodø og Vestvågøy i Lofoten. Din analyse bør også se på disse relasjonene på kommune og fylkesnivå i politikken og ledere innen frivillige organisasjoner og næringslivet. Et nasjonal survey vil gi bedre statistiske relasjoner mellom posisjon i russetiden og senere posisjon i eliteposisjoner i samfunnet. I sosiologi utfører forskere som Gulbrandsen, Hernes, Fredrik Engelstad, Mjøset, Sørli, Hjellebrekke, Korsnes m.f. slike studier av klassestrukturer, utdanningssamfunnet og sosial mobilitet i samfunnet. Disse studiene er også presentert i to store maktutredninger (Selle, Engelstad og Østerud 2003). Disse studiene viser en klar sammenheng mellom posisjon i utdanningsamfunnet og posisjon makteliter og politikk i Norge. Det er 40 ganger større sannsynlighet for at elitens barn får eliteposisjoner i samfunnet enn arbeiderklassebarn. Videregående utdanning er ennå en sentral sorteringsmekanisme på hvor ungdommene havner i samfunnsposisjonene. Russetiden er et symbolsk spill om disse posisjonene og mulighetene for sosial mobiltiet i samfunnsstrukturen.

Med hilsen

Allan Sande

Det jeg leser ut av svaret er ganske enkelt: Nei, jeg har ikke gjennomført noen undersøkelser som beviser en faktisk sammenheng mellom russeverv og posisjon i samfunnet. Og ja, du har rett, utdanning er en svært viktig faktor for om en får "toppjobb".

Bare fordi en kan finne et knippe personer som utfyller to kriterier; har hatt russeverv og er kjent i Norge, betyr det ikke at den ene skyldes den andre. For det første må en regne ut at det, statistisk sett, er en større prosentandel blant tidligere russevervinnhavere enn ikke-russevervinnhavere, som har slike toppjobber. For det andre må en se at forholdet mellom de to ikke kan være styrt av andre årsaker. Ingenting av dette ligger til grunn i artikkelen.

Selv om det hver dag dør svært mange mennesker som har spist brød samme dag, vil det ikke si at brødet har skylden.

Media gir deg lov: drikk

Nylig ble det publisert data fra HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) som viser sammenhenger mellom alkoholinntak og angst og depresjon. Hva fant det ut?

Avisene var ikke sene med å slå opp at det viser seg at de som drikker med måte, sliter mindre med angst og depresjon enn de som er totalavholds og dem som drikker mye. Aftenposten slo dette opp som forsideoppslag, og de andre avisene fulgte raskt etter. Ser vi på oppslagene på nettavisene ser vi hvordan man formulerer det forskjellig:

Aftenposten: "Måtehold kan være bedre enn avhold"

VG: "Avholdsfolk er mer deppa og syke enn andre"

Dagbladet: "Måtehold bedre enn avhold"

Overskriftene blir altså bare mer og mer bombastiske, og innholdet i artiklene er av varierende kvalitet.

Aftenposten presenterer forskningsresultatene og har snakket med noen av forskerne bak resultatet. De klarer å pakke vekk mye mer hvem som utgjør avhldsgruppen. Ser vi på forskning.no skriver de tydeligere at denne gruppen består bl.a. av tidligere storkonsumenter av alkohol, noen med somatiske sykdommer som går på medisiner som ikke burde kombineres med alkohol, og andre "vanlige" avholdsfolk. De to førstnevnte gruppene utgjør ikke alene den økte risikoen for depresjon og angst, men noe av risikoen.

- Da vi luket ut disse fra statistikken, fant vi at det senket sammenhengen mellom avholdspersonene og angst og depresjon. (Eystein Stordal til forskning.no)

Senket altså, ikke utjevnet. Da, må man vel konkludere, slik som vi skal se at VG og Dagbladet har gjort, at det må være noe sunne greier i ølet som gir en vitalitet og livsglede? Eller nei?

...kan vi vanskelig forestille oss at det er biologiske grunner for at alkohol er psykisk sunt, men at det trolig er sosiale og psykologiske forklaringer. (Jens Christoffer Skogen til Aftenposten)

Det er ikke til å legge skjul på at han sier at en av grunnene er at det kan oppleves som tvangsbelagt å være avholds. Dette er svært beklagelig, men det er også andre grunner, som kan stå i sammenheng. Stordal sier også at noen av studiene som refereres til viser "en grad av sosial eksklusjon av avholdsmennesker". Kan man da si at det er tvangsbelagt å være avholds fordi man blir ekskludert av "det gode selskap"? Det er bare spekulasjoner, og jeg har ikke forsket på det, og kan derfor ikke trekke noen slutninger, så det får vente.

Aftenpostens rapport av forskningen viser seg å være reflektert og balansert, med kommentarer fra både Blå Kors og Juvente. Så går vi videre til VG.

Overskriften varlsler dårlig: "Avholdsfolk er mer deppa og syke enn andre". Finn flere feil! Er de mer syke? Nei, det er større risiko for depresjon og angst. Det vil ikke si at forkjølelse, svineinfluensa og AIDS forekommer oftere hos avholdsfolk. "enn andre" står det også. Det er forsåvidt også feil, det er i forhold dem som drikker med måte, ikke med alle andre. Heldigvis retter de seg opp etter overskriften, og viser godt til hva undersøkelsen faktisk sier, og minner om konsekvenser av for høyt alkoholinntak.

Så til Dagbladet: "Måtehold bedre enn avhold". Jahaja, hvor har de så fått denne konklusjonen fra? Ingen sted, men det høres vel ut som en bra overskrift. Her står det kort og "godt" at de som er avholds har større sjanse for å få angst og depresjon, og at en av grunnene kan være tvangspreg over totalavhold. Ingenting nevnt og andre faktorer som gruppene som innebefattes i de totalavholdende. Ingenting om at de som drikker mye lider av samme risiko.

Dette stiller seg i rekken av de sedvanlige oppslag fra pressen om alkoholforskning. Litt for ofte er de ute etter konklusjonen. før de setter seg inn i hva studiene egentlig sier, og ser det ikke i sammenheng med tidligere forskning og kunnskap på området. Eller, for å sitere VGs bildetekst til oppslaget: "SKÅL! Du kan gjøre verre ting enn å ta deg et par glass øl i uka".

Jeg snublet over en kommentar tidligere publisert på Dagbladets nettsider. Den kommenterer den sedvanlige pressedekningen av alkoholforskning, og er skrevet av Vegard Nilsen, overlege, og uttrykker fint det nøkterne bildet som ikke alle medier vil gi:

http://www.dagbladet.no/kultur/2008/06/21/538799.html


Kilder:

Forskning.no: Avholdsfolk mer syke og deprimerte

Aftenposten: Måtehold kan være bedre enn avhold

VG: Avholdsfolk er mer deppa og syke enn andre

Dagbladet: Måtehold bedre enn avhold

Rent oppspinn fra Siv

I Frps valgkampåpning i Spikersuppa i Oslo snakket Siv Jensen om kriminalitet, og jeg siterer: "Nå har vi nettopp fåttt ganske fersk statistikk på kriminalitetsutviklingen i Norge, og det er dyster lesning. Alle typer kriminelle handlinger stiger kraftig, og oppklaringsprosent går kraftig ned..."

Nå er det ganske tydelig at dette handler om akkurat det jeg skrev i forrige innlegg. Det jeg påpekte her var at man aldri får høre at kriminalitet går ned, slev om det er akkurat det som skjer, i følge SSB. Jeg skrev så forsiktig at man får et skeivt bilde av kriminalitetsutviklingen på grunn av dominansen av kriminalitetssaker i media. Men her viser Siv Jensen meg en annen grunn til denne oppfatningen: Politikere som henne regelrett lyver for å fremme sin politikk.

http://www.frp.no/Siv+holder+tale+i+Oslo+under+Valgtur+2009.d25-ThdrQ4l.ips

http://www.ssb.no/lovbrudda/

Ei farleg verd. Eller?

Dette handler ikkje om eit oppslag i nyhende, men heller mangel på eit oppslag. Det kan vere at eg tar feil, fordi eg ikkje har fulgt norsk media så tett som eg skulle ønskje dei siste månadene, å om eg tar feil, sei i frå!

Før du les vidare, tenk på dette: føl du deg trygg i kvardagen? Tenk deg ti år tilbake i tid; var Noreg ein mykje betre stad å leve? Kor mykje mindre kriminalitet var det ikkje da?

Vi trur mang ein gong at verda var så mykje betre før, men der tek vi ofte feil. Media dominerast i stor grad av sakar om kriminalitet; vald, innbrudd og så vidare. Difor trur vi at landet er plaga av akkurat det same, i større og større grad. Kem skulle tru at lovbrota i Noreg har gått tilbake dei sist åra.

I følgje Statistisk Sentralbyrå er antall meldte lovbrot i Noreg gått ned frå 2007 til 2008. Ikkje nok med det, det har stadig gått ned frå 2002. Sett i forhold til folketall, er vi i dag på det lavaste nivået sidan 1994. Slettast ikkje verst, med andre ord.



Om du har sett eit oppslag om dette i media, som sagt, sei i frå, for eg kan nemleg ikkje huske å ha sett noko slikt. Det gjer ikkje gode nyhendeoppslag å sitere statistikk, og enda mindre når det er gode nyhende. Ei tragisk historie grip oss, og gjer inntrykk. Å fortelle at omlag 8 prosent færre har blitt utsatt for grovt tyveri er meir vanskeleg å formidle, og difor lar ein ofte det liggje. Og med det blir mediebiletet skeivt.

Nå kan ein sjå på statistikken og tenkje så mykje som at dette berre gjeld meldte lovbrot, og difor ikkje gjer eit godt bilete. Kanskje folk ikkje lenger vil melde kvarandre?

Det er lett å tenkje slik, fordi ein vil forsvare at samfunnet er slik ein trur. Det vi trur er røyndom, kjennast som røyndom uansett om det er det eller ikkje. Tenk berre på om du kjem i tale med nokon om eit tema. Du meiner at (tilfeldig eksempel) George W. Bush vart vald til amerikansk president i 2001. Venen din minnast at det var i 2000, og det utartar seg til ein diskusjon. Da de finn ut ka slags år det faktisk va (2000), må ein berre gi seg, men det kjende så ut som om du hadde rett, sjølv om det va feil. Når ein "veit" at noko er på eit vis, så vil ein gjerne finne grunnar til kvifor det skal vere slik, om ein får motstridande beskjedar.

Kvifor skulle det vere slik at i 2002 var det meir på moten å melde lovbrot enn i 2008. Er det indikatorar som tydar på det, så kjenn eg ikkje dei. Ikkje alle lovbrot blei melde i fjor, men det var ikkje ein ny sak. Aldri får ein full oversikt over kva kriminelle handlingar som blir gjort. Men det er nok ikkje ein ny trend anno 2005 og utover.

Vær glad! Antall lovbrot går ned, og det er ein god ting!

Fienders fiender er også våre fiender

Mange har fått med seg at i de siste dager har det vært opptøyer i Kina. Minoritetsgruppen, uigurene, protesterer mot det de føler er en nedtrykkelse av sin kultur og sine rettigheter. Kinesiske myndigheter svarer med hard mynt, og mange er blitt drept. Situasjonen er ikke ulik den vi kjenner til i Tibet, hvor Kina gjør sitt beste for å assimilire andre folkegrupper mot deres vilje.

Den vestlige verden vet at dette skjer og liker det ikke, men grunnet økonomiske interesser og begrenset spillerom kan en ikke gjøre stort. Derfor rister vi på hodet og anmoder begge parter til å være snille. Det som er spesielt her, er at Al-Qaida har kommet på banen, og fordømt det som skjer i Kina. De tar den selvsagt lengre, og sier de skal angripe kinesiske arbeidere i Nord-Afrika.

En sak som dette er fascinerende fordi den understreker så sterkt at verden ikke er svart/hvit, eller todelt på en anne måte. De vi ikke liker, liker ikke de andre vi ikke liker, og kan vise seg å være en medspiller der du ikke ventet det. En slik uttalelse kan også gjøre Kina mer involvert i kampen mot islamisme som føres i Midt-Østen for tiden. Å ha Kina som alliert er ikke noe å kimse med, siden de er en verdens ledende militærmakter for tiden. Så er jo spørsmålet til hvor stor grad Vesten har lyst til å samarbeide militært med Kina...

Bloggens formål

Dette er altså min, Andreas Aanonsen Normann, sin nye blogg. Denne er nyhetsorientert, og jeg kan være så pretensiøs og si at jeg skal prøve meg som mediekommentator.

Det er mye nyheter som går folk hus forbi, det er nærmest umulig å følge med på alt som skjer her i verden. Det er også mange nyheter man ikke forstår, fordi man ikke kjenner hele bildet eller nyhetsformidlingen er dårlig. Det er også en del ganger nyhetensmediene gir dårlig dekninger av saker.

Nå skal jeg gjøre et forsøk på å hjelpe på dette. Jeg skal kommentere viktige nyhetsartikler og formidle hendelser de fleste ikke får med seg at skjer, alt sammen farget av min kunnskap og mangel på kunnskap.