Fienders fiender er også våre fiender

Mange har fått med seg at i de siste dager har det vært opptøyer i Kina. Minoritetsgruppen, uigurene, protesterer mot det de føler er en nedtrykkelse av sin kultur og sine rettigheter. Kinesiske myndigheter svarer med hard mynt, og mange er blitt drept. Situasjonen er ikke ulik den vi kjenner til i Tibet, hvor Kina gjør sitt beste for å assimilire andre folkegrupper mot deres vilje.

Den vestlige verden vet at dette skjer og liker det ikke, men grunnet økonomiske interesser og begrenset spillerom kan en ikke gjøre stort. Derfor rister vi på hodet og anmoder begge parter til å være snille. Det som er spesielt her, er at Al-Qaida har kommet på banen, og fordømt det som skjer i Kina. De tar den selvsagt lengre, og sier de skal angripe kinesiske arbeidere i Nord-Afrika.

En sak som dette er fascinerende fordi den understreker så sterkt at verden ikke er svart/hvit, eller todelt på en anne måte. De vi ikke liker, liker ikke de andre vi ikke liker, og kan vise seg å være en medspiller der du ikke ventet det. En slik uttalelse kan også gjøre Kina mer involvert i kampen mot islamisme som føres i Midt-Østen for tiden. Å ha Kina som alliert er ikke noe å kimse med, siden de er en verdens ledende militærmakter for tiden. Så er jo spørsmålet til hvor stor grad Vesten har lyst til å samarbeide militært med Kina...