Er du fortvilet for at du ikke tok på deg russeverv, etter å ha lest
denne artikkelen? Du kan sannsynligvis ta det helt med ro!
I artikkelen blir Allan Sande fra Høgskolen i Bodø sitert som følger:
– Russeverv er prestisjeposisjoner. Derfor er det ikke så rart at tidligere russesjefer i dag er toneangivende politikere, skuespillere og andre med lederstillinge
Etter å ha tenkt litt gjennom dette og resten av artikkelen, og lagt merke til den totalen mangelen på henvisninger til faktisk bevis, sendte jeg e-post til Allan Sande, for å se hva han hadde å si om saken:
Jeg så i dag en sak på aftenposten.no om russepresidenter. I denne saken kom det fram at russepresidenter gjør det skarpt i samfunnet, og du er sitert:
– Russeverv er prestisjeposisjoner. Derfor er det ikke så rart at tidligere russesjefer i dag er toneangivende politikere, skuespillere og andre med lederstillinger
Da jeg leste dette undret jeg meg straks om du har empiriske data som ligger bak dette? En form for statistikk som viser at dette kan være sant? Det er nemlig ganske svevende, hvis en bare legger til grunn det som står i artikkelen.
Her er det nevnt 15 prominente mennesker med russeverv fra 1920 til 2009:
Johan Borgen, russepresident
Henki Kolstad, russepresident.
Thorvald Stoltenberg, russepresident.
Anders Eckhoff, russepresident.
Odd Karsten Tveit, russeformann
Anders Christian Stray Ryssdal, russepresident.
Fabian Stang, styremedlem i hovedstyret.
Jonas Gahr Støre, russeformann
Kjersti Løken Stavrum, russeformann
Axel Schulerud Stoltenberg, visepresident.
Toppen Bech, viserussepresident
Per-Kristian Foss, blårusspresident
Mari Maurstad, medlem av russens hovedstyre
Olaf Thommessen, rødrusspresident
Christian Stenseng, russepresident
Er det en mye lengre liste over svært vellykkede russevervinnhavere, som ikke rakk med i artikkelen? For hvis dette er alle en har å vise til, er det ikke så mye å skryte av
For det første, så er én av dem, Axel Schulerud Stoltenberg, ikke så mye å ha på listen. Av seg selv har han vel egentli ikke å rukket å gjøre så veldig mye, han er bare kjent i kraft av sin far. Da sitter vi igjen med 14. Hvis det gir så mye utslag å ha russeverv, må altså disse 14 være ganske urepresentativ for befolkningen. Da må vi se hvor mange de er, i forhold til antallet russevervinnhavere.
Jeg skal nå prøve gjøre et veldig grovt overslag, med ganske unøyaktige tall, men som likefremt blir å demonstrere poenget. Av hva jeg har kunnet finne fram til på internett, må det være godt over 400 videregående skoler her i landet. Jeg vet ikke om alle har russepresident, eller hvordan antallet skoler har utviklet seg det siste århundret, så vi får redusere antallet skoler en del i denne utregningen for å ikke overdrive. SIden det tar en tid før en får markert seg så veldig i samfunnet, så tar vi ikke med de siste årets avgangselever, vi kan regne fra Johan Borgen til Kjersti Løken Stavrum, 1920-1987. Da utelukkes statsministersønnen og Christian Stenseng fra listen over disse prominente menneskene, og vi har 13 stk. For å forenkle enda litt regner vi bare med russepresidenter. Om formenn og presidenter er det samme vet ikke jeg, det er kanskje litt forskjellig praksis fra sted til sted, men her
regner vi det for å være det samme. Visepresidenter regnes ikke med. Da er vi nede i 10.
(Konservativt overslag over) Videregående skoler med hver sin russepresident: 250
Antall år dette går over 1920-1987 : 67
250 x 67 = 16 750
Altså av omtrent 16 750 presidenter, er 10 blitt "noe stort". Er 1 : 1 675 en veldig høy ratio av folk som blir " toneangivende politikere, skuespillere og andre med lederstillinger" (det er også tatt med artister, forfattere og kjente journalister)? En må også ha i bakhodet dette er av en allerede utsilt gruppe, nemlig dem som (høyst sannsynligvis) fullfører videregående opplæring, og har derfor i kraft av utdannelse, ikke russeverv, mye større sannsynlighet for å bli "toneangivende politikere, skuespillere og andre med lederstillinger".
Mvh
Andreas Aanonsen Normann
Svaret jeg fikk lød slik:
Tusen takk for statistiske beregninger av suksessraten på russepresidenter. Mitt stude er av russefeiringen som overgangsritual. Dette er et kvalitativt studie av hvordan ritualet er blitt til og utviklet i samfunnet. Jeg har ikke gjennomført statistiske analyser av alle russepresidenter og russestyrer og hvor stor suksessrate disse har i samfunnet. Jeg har studert oransje, sort, hvit, rød og blårussfeiringen i Bodø og Vestvågøy i Lofoten. Din analyse bør også se på disse relasjonene på kommune og fylkesnivå i politikken og ledere innen frivillige organisasjoner og næringslivet. Et nasjonal survey vil gi bedre statistiske relasjoner mellom posisjon i russetiden og senere posisjon i eliteposisjoner i samfunnet. I sosiologi utfører forskere som Gulbrandsen, Hernes, Fredrik Engelstad, Mjøset, Sørli, Hjellebrekke, Korsnes m.f. slike studier av klassestrukturer, utdanningssamfunnet og sosial mobilitet i samfunnet. Disse studiene er også presentert i to store maktutredninger (Selle, Engelstad og Østerud 2003). Disse studiene viser en klar sammenheng mellom posisjon i utdanningsamfunnet og posisjon makteliter og politikk i Norge. Det er 40 ganger større sannsynlighet for at elitens barn får eliteposisjoner i samfunnet enn arbeiderklassebarn. Videregående utdanning er ennå en sentral sorteringsmekanisme på hvor ungdommene havner i samfunnsposisjonene. Russetiden er et symbolsk spill om disse posisjonene og mulighetene for sosial mobiltiet i samfunnsstrukturen.
Med hilsen
Allan Sande
Det jeg leser ut av svaret er ganske enkelt: Nei, jeg har ikke gjennomført noen undersøkelser som beviser en faktisk sammenheng mellom russeverv og posisjon i samfunnet. Og ja, du har rett, utdanning er en svært viktig faktor for om en får "toppjobb".
Bare fordi en kan finne et knippe personer som utfyller to kriterier; har hatt russeverv og er kjent i Norge, betyr det ikke at den ene skyldes den andre. For det første må en regne ut at det, statistisk sett, er en større prosentandel blant tidligere russevervinnhavere enn ikke-russevervinnhavere, som har slike toppjobber. For det andre må en se at forholdet mellom de to ikke kan være styrt av andre årsaker. Ingenting av dette ligger til grunn i artikkelen.
Selv om det hver dag dør svært mange mennesker som har spist brød samme dag, vil det ikke si at brødet har skylden.
